mandag 30. desember 2013

Og sånn lykkes du med å nå dine mål i 2014 ! Hallo, kva mål, MÅ vi ha nyttårforsett ??

Sånn ! 
No er årets desidert siste treningsøkt unnagjort, det blei en styrke/spinn på StudioNor på kvelden.
Så då kan en vel ikkje annet en å vere fornøyd, eller....?
Det spørs det, har vi no egentlig lov å klappe oss på skulderen og vere fornøyd med innsatsen i året som gikk, eller bør vi som avisene og ukebladene elsker å fortelle oss no når det nermer seg nyttår, ha planene klare for kordan vi kan prestere enda bedre en vi gjorde i år, i 2014 ?

Er det derfor vi har nyttår, sånn at vi får muligheten til å begynne ett nytt og BEDRE liv, der vi kan bli så inn i granskauen mer sprek og lykkelig en kva vi var i år ?

Var vi så ulykkelig og misslykket i år ?

Sånn var det i 2012 også, då skulle 2013 gjøre oss helt hinsides av glederus over alt det fantastiske vi fikk utrettet i 2013.

Og om vi no, mot formodning, ikkje klarte å bli så overstadig vellykket i løpet av 2013 som vi burde blitt, så er det ingenting å fortvile over, på onsdag byr sjansen seg igjen, då begynner vi med blanke ark og kan fylle ett helt år med kvardagsglede så stor at naboen bare kan gå å grave seg ned i rein misunnelse.

Eg har aldri vert så god på sånne nyttårsforsett. 
Men nå er eg jo litt seint utviklet på enkelte områder, så det tok meg drøye 33 år , før eg skjønte eg kunne legge nyttårsforsettene død.
Og det er faktisk det smarteste eg har gjort, for det var først etter eg sluttet med nyttårsforsett at eg har klart å gjennomføre de.

Eg hadde i mange år som forsett å slutte å røyke, begynne å trene, komme i form, vere mer aktiv og spontan osv.
Til slutt ble eg lei av å bryte nyttårsforsettene kvart år, så då valgte eg ett forsett som skulle vere idiotsikkert , nemlig at eg ikkje skulle slutte å røyke, det året heller.

Det gikk strålende i to år, på tredje året klarte eg å komme helt til oktober før eg brøt nyttårsforsettet, og siden har eg ikkje røykt.
Eg har ikkje hatt nyttårsforsett heller !
Når en ikkje klarer å holde et nyttårsforsett om ikkje å slutte å røyke, noe som for en røyker skulle vere den lettaste tingen i verden, så skjønte sjøl eg at nyttårsforsetter er oppskrytt.

Vil du slutte å røyke, så slutt då !
Vil du begynne å trene, så tren då !
Vil du endre vekten din, så gjøre det, vil du ikkje, så drit i det !
Slutt å plag deg sjøl med alle de tingene du burde gjøre, og kos deg heller med de tingene du får gjort.
Og vil du ha en endring, så begynn i dag ! 

Det går an å gå på tur sjøl om du ikkje har siste skrik i turutstyr, for å si det sånn, og det holder rikelig å gå på tur, kroppen gråter av glede bare en kommer seg ut av sofaen, nemlig .

Eg begynte å sykle i mars ett år. 
Flere måneder etter nyttår faktisk, på brukt sykkel, og i de klærene eg hadde i skapet, eg sykler enno, men garderoben har fått litt påfyll etterkvart som eg så kva eg trengte.

Så ble eg medlem på treningsstudio i juni, helt feil tid på året vistnok, for då er det jo sommer, og då skal vi jo ut å gå - eller helst springe - i naturen, ikkje inne på treningstudio.
Men det funker det, eg trener på helsestudio enno eg, enda eg ble medlem i juni og ikkje i januar.

Eg begynte heller ikkje å trene i lag med en veninne, eg begynte helt aleine, det fine då er at eg ikkje er avhenging av noen andre for å motivere meg til å gå på trening, eg avlyser ikkje treningstimen min fordi venninden min ikkje skal trene den dagen.
I følge ukebladene er jo det helt feil, begynn å tren i lag med en, det er så mye kjekkere å vere to!
Joda det er det, men en kan jo gå på timer om en på død og liv må ha selskap.
Og så er det praktisk å vere to når en trener i styrkeavdelingen, så slipper en å bli liggende fast under vektstangen, men det går an å rope om hjelp også ...

Men bevares, en kan godt begynne å trene i lag med en venn sjøl om det er nyttår og bladene renner over av "slik lykkes du med nyttårsforsettene" repotasjer, spiller ingen rolle kva som inspirerer en til å gjøre noe nytt, så lenge en begynner noe nytt fordi en ØNSKER det, og ikkje fordi en føler en "må" fordi alle andre gjør det og en ikkje kan ha ett meningsfylt liv uten å gjøre det alle andre gjør.
Då kalles det nemlig for nyttårsstress, ikkje nyttårsforsett, og vil mest sannsynlig ende med magesår og andre gøysige, stressrelaterte plager.

Men nok om det, altså, en skulle jo nesten tro eg var treningsmotstander, og det er eg jo ikkje ! 
Eg elsker jo å trene !
Eller, jaja, eg elsker å ha trent, heter det vel.
Før trening har eg ofte lange diskusjoner inni hode mitt om eg virkelig MÅ på trening i dag, og under treningsøkten driver eg stort sett å gleder meg til å bli ferdig, men eg har aldri angret på at eg har trent. 
Etter en treningsøkt, uansett kor slitsom og halvhjertet den var, så har eg aldri angret på at eg møtte opp på trening.
Det hender derimot eg angrer på at eg ikkje nyttet tiden bedre og trente mer målrettet når eg først var i gang.
No i julestria derimot, synes eg det har blitt litt lite trening, noen timer går ut grunnet julen, og andre timer har eg gått glipp av grunnet julen.
Dvs at treningen stort sett har blitt erstattet med julerelatert etegilde.
Det har seg vel sånn at magen min har stått for det meste av trimmingen her i gården, det krever nemlig seriøs innsats fra hele førdøyelsesystemet å klare å hamle opp med så store mengder salt, fett, sukker og E-stoffer som en høvelig julefeiring krever.

Eg trøster meg med at det er det eg eter mellom nyttår og jul som teller, ikkje det eg eter mellom jul og nyttår...

Og med det er det bare å si takk for det gamle, sjåast i 2014, 
og så gjøre plass til årets siste innhogg i pinnekjøttbestanden. 
Tradisjonen tro så blir det nok pinnekjøtt på nyttårsmenyen i år også.

Håper alle får den nyttårsfeiringen de ønsker seg :-)

Anita






Blogglisten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar